Moskussafari

Dagen begynner med et møte med guiden som skal være med oss resten av dagen. Han forteller at Dovrefjell er det eneste stedet i Europa som har en sunn stamme ville moskus, og i dag skal vi forsiktig bevege oss inn i moskusens rike for å betrakte dette majestetiske dyret på nært hold.

Unik moskusstamme

Guiden vår forteller at moskusfeet opprinnelig kom fra Arktisk Canada, Grønland og Alaska. Bestanden i Alaska ble utryddet på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet, og til Norge kom de første eksemplarene av arten i 1932. De ble hentet fra Grønland. Man tror at det finnes mellom 65 000 og 85 000 eksemplarer i hele verden, og den Norske stammen på Dovrefjell består av i underkant av 300 dyr. Moskusen kan se stor og skummel ut, og det kan den også være, hvis den ikke blir behandlet med ærbødig respekt. De kan bli over to meter lange, veie over 400 kilo og har en toppfart på nærmere 60 kilometer i timen. Det sier seg selv at det ikke frister med et kappløp mot et slikt beist.

God treffprosent

Vi kjører innover mot Kongsvold, og i bilen snakker vi om hva vi skal gjøre hvis ett av dyrene kommer mot oss. For vi er ganske sikre på at vi finner dyrene i dag. Guiden vår forteller at de har en treffprosent nær 100, og de besøker moskusen nesten hver dag – hele året!

Guiden vår beroliger oss med at så lenge vi holder oss på behørig avstand, minst 200 meter, og ikke gjør noe aktivt for å provosere dyrene, vil vi være trygge. Han kan fortelle om en turist som for noen år siden forsøkte å håndmate en moskus med et kneippbrød, og om den påfølgende turen til St. Olavs Hospital i Trondheim med helikopter. Det gikk heldigvis bra med turisten, men historien understreker viktigheten av å behandle dyrene

med respekt.

Ut på tur ...

Vel fremme ved Kongsvold slenger vi sekken på ryggen, kikkerten rundt halsen og tar fatt på turen innover Stroplsjødalen mot Kolla. Guiden kan fortelle at det ofte er moskus i dette området. Han forteller også engasjert om dyre- og plantelivet vi ser på turen. Det er spennende å høre om den unike økologien inne på Dovrefjell, som preges av spesielle bergarter og botaniske perler. Vi kommer inn mot en liten høyde, og i det fjerne ser vi noe som likner på store steiner. Det er totalt seks i tallet, og guiden gjør oss oppmerksom på at vi nå har nådd målet. De seks brune steinene er i realiteten seks moskusdyr – fire koller, en okse og en kalv. Vi går forsiktig nærmere, men passer på å holde oss på god avstand. Kikkerten løftes opp, og synet som møter oss er ubeskrivelig. Det er noe helt særegent å se disse urdyrene i sitt rette element, der de beiter bedagelig på grønne koller.

Møte med urdyret

Jeg holder pusten i frykt for å skremme de majestetiske dyrene, mens jeg studerer dem inngående med kikkerten min. Guiden dytter meg lett på skulderen og peker. Litt lenger unna går det ti andre dyr. Jeg blir fylt av ærefrykt og føler hvor liten jeg egentlig er. Fotoapparatene rundt meg blir brukt flittig, for her er det mange enestående motiv som passer godt i albumene der hjemme. Vi har følge av deltakere fra flere nasjonaliteter, og det snakkes ivrig på mange språk rundt meg. Guiden forklarer at kalven vi ser i det fjerne er en årskalv, siden den ennå ikke har fått horn. Han kan også fortelle at de dyrene vi ser her, er en del av en større flokk på nærmere 50 dyr som ofte går og beiter i dette området.

Lunsj i det fri

Vi setter oss ned og nyter vår medbrakte lunsj, mens vi fortsatt studerer de majestetiske dyrene. Mens vi sitter der, reiser en av kalvene seg og dier mora. De andre ligger som fredelige løver og lar dagen flyte. Tid eksisterer ikke. Alt er bare fred, ro og harmoni. Det er som guiden sa; dette er fredelige, men stolte vegetarianere. De har viktigere ting å drive med enn å jage uspiselige mennesker! Moskusen er fredelig, men man bør selvsagt

ikke irritere et dyr på over 400 kilo. På vei tilbake til bilen går praten livlig. Alle som har vært med, føler de har hatt en fantastisk opplevelse i villmarken. Turen i seg selv har bare tatt fem timer, men opplevelsen vil vare livet ut!